EU RoHS-testing er en test rettet mot begrensning av farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter, med sikte på å sikre at produktene oppfyller de grunnleggende tilgangskravene for å komme inn på EU-markedet. De spesifikke detaljene er som følger:
Direktiv Definisjon og omfang: Det fulle navnet på EUs RoHS-direktiv er "Begrensning av bruken av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr." Versjon 2.0 definerer klart elektrisk og elektronisk utstyr som: utstyr som opererer med en maksimal vekselspenning som ikke overstiger 1000 volt eller likespenning som ikke overstiger 1500 volt og er avhengig av strøm eller elektromagnetiske felt for drift (inkludert utstyr som genererer, sender og måler strøm/elektromagnetiske felt). Dette direktivet dekker nesten alle elektriske og elektroniske produkter og deres råmaterialer som er avhengige av strøm eller elektromagnetiske felt for å fungere.
RoHS 2.0-direktivet klassifiserer gjeldende produkter i 11 kategorier:
Kategori 1: Store husholdningsapparater (f.eks. kjøleskap, vaskemaskiner)
Kategori 2: Små husholdningsapparater (f.eks. støvsugere, hårfønere)
Kategori 3: IT- og kommunikasjonsutstyr (f.eks. datamaskiner, mobiltelefoner)
Kategori 4: Forbrukerenheter (f.eks. fjernsyn, stereoanlegg)
Kategori 5: Belysningsutstyr (f.eks. lamper, LED-skjermer)
Kategori 6: Elektroniske og elektriske verktøy (f.eks. elektriske bor, sveisemaskiner)
Kategori 7: Leker, fritids- og sportsutstyr (f.eks. videospillkonsoller, elektriske leker)
Klasse 8: Medisinsk utstyr (merk noen unntak)
Klasse 9: Videokontrollutstyr (inkludert industrielt overvåkings- og kontrollutstyr)
Klasse 10: Automater
Klasse 11: Annet utildekket elektrisk og elektronisk utstyr (f.eks. smarte bærbare enheter, e-sigaretter osv.)
Evalueringsstandarder og forskrifter: Kjerneforskriften til RoHS 2.0 er 2011/65/EU og dets endringsdirektiv (EU) 2015/863. (EU) 2015/863 la til restriksjoner på fire ftalatestere, og utvidet omfanget av kontrollen.
Testing av elementer og grensekrav: RoHS 2.0 krever restriksjoner på 10 farlige stoffer, som følger:
Bly (Pb): Grense 0,1 %, testmetode i henhold til IEC 62321-5:2013.
Kvikksølv (Hg): Grense 0,1 %, testmetode i henhold til IEC 62321-4:2013+AMD1:2017 CSV.
Kadmium (Cd): Grense 0,01 %, testmetode i henhold til IEC 62321-5:2013.
Seksverdig krom (Cr(VI)): Grense 0,1 %, testmetode i henhold til IEC 62321-7-2:2017 eller IEC 62321-7-1:2015.
Polybromerte bifenyler (PBB): Grense 0,1 %, testmetode i henhold til IEC 62321-6:2015.
Polybromerte difenyletere (PBDEs): Grense 0,1 %, testmetode er den samme som PBB.
Di(2-etylheksyl)ftalat (DEHP): Grense 0,1 %, testmetode i henhold til IEC 62321-8:2017.
Butylbenzylftalat (BBP): Grense 0,1 %, testmetode samme som DEHP.
Dibutylftalat (DBP): Grense 0,1 %, testmetode samme som DEHP.
Diisobutylftalat (DIBP): Grense 0,1 %, testmetode samme som DEHP.
Dynamiske oppdateringer og nye stoffer: EUs nylig utgitte sluttvurderingsrapport for Pack 15 anbefaler å inkludere to stoffer i den begrensede listen:
Medium-klorparafiner (MCCP): Brukes i myknere, flammehemmere osv., og har vedvarende organiske miljøgifter.
Tetrabromobisphenol A (TBBPA): En vanlig flammehemmer som kan forstyrre det endokrine systemet. Hvis EU offisielt vedtar revisjonene, må bedrifter på forhånd vurdere om produktene deres inneholder de ovennevnte stoffene og justere produksjonsprosessene eller materialvalget deretter.
Testprosess og sertifiseringsbetydning: Bedrifter må få testet produktene sine for RoHS av et tredjepartslaboratorium for å bekrefte at alle homogene materialer (som plast, metaller og elektroniske komponenter) overholder grensekravene. Ved bestått testen kan produktet få en RoHS-overensstemmelseserklæring eller sertifikat, som er et nødvendig dokument for å komme inn på EU-markedet. Produkter som ikke klarer testen kan risikere å bli returnert, bøtelagt eller utestengt fra markedet.
